Deler DMS-kunnskap

Herbjørg Fagertun og Vigdis Rotlid Vestad deler på kunnskapen rundt hva hvilke tjenester som egner seg i et DMS, og hvordan det hele burde organiseres. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST

- Vi er snart ferdige med byggingen av det nye DMS Nord-Gudbrandsdalen på Otta og er på jakt etter innspill til nye tjenester vi kan ta i bruk for å spare pasientene for reiser, forteller prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad.

Gamle ringrever

Selv har Gudbrandsdølene drevet helsesenter siden 1980-tallet og har samhandlet med sykehuset på Lillehammer på flere områder, også ved bruk av telemedisin.

Av telemedisinske tjenester har de for eksempel brukt teleradiologi siden 1998 og teledialyse siden 2002. Til og med telegynekologi har de i varierende grad brukt helt siden 1984.

Åpner for nye tilbud

Nå åpner de for nye tjenester til innbyggerne, etter blant annet å ha fått demonstrert teleortopedi-prosjektet på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I dette doktorgradsprosjektet får pasienter fra Nord-Troms oppfølging av bruddskader via tele-radiologi og veiledning av spesialist på videokonferanse fra Tromsø.

- Vi fikk se godt opptrente sykepleiere som var i direkte kontakt med ortoped på UNN, der sykepleierne gjorde kontroller og enkel kirurgi slik at pasienten slapp å reise helt inn til Tromsø. Slike televisitter kan være et alternativ for oss.

Hun forteller også at de har drøftet å ta i bruk videokonferanser mellom de ulike fagmiljøene og gi helsesentrene ute i kommunene mulighet til å bruke videokonferanse - både til pasientbehandling og til opplæring i samarbeid med spesialistene på Otta og Lillehammer.

- Vi er ikke kommet i mål med noen avgjørelser om de videre tilbudene i vårt DMS enda, men turen nordover ga oss absolutt nyttige innspill, sier Vestad til slutt.

Det er rundt 90 kilometer mellom det nye DMS'et på Otta og sykehuset på Lillehammer. Ruta ser du i blått, mens A er Otta og B er Lillehammer. De røde punktene markerer kommunene som DMS Nord-Gudbrandsdalen skal betjene. Kilde: Google Maps.

Utfordringene: økonomi og organisering

Enhetsleder Herbjørg Fagerthun ved det veletablerte DMS'et i Nordreisa er også godt fornøyd med å få besøk av likesinnede, for det er en rekke utfordringer forbundet med å bygge opp og drive et distriktsmedisinsk senter.

- Med flere sentre er det også flere å utveksle erfaringer med og å få nye ideer. I tillegg til dette "fellesskapet" så ser vi at utfordringene er de samme. Hvordan skal vi organisere tjenestene på best mulig måte, og hvordan skal vi fordele regninga mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

6 kommuner og 20.000 innbyggere

Distriktsmedisinsk senter for Nord-Gudbrandsdalen er lagt til Otta i Sel kommune og skal gi helsetjenester til de seks kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja med til sammen nesten 20.000 innbyggere.

DMS'et på Otta skal jobbe tett sammen med spesialist-tjenestene ved sykehuset på Lillehammer og være i full drift i løpet av 2010.

Distriktsmedisinsk senter (DMS)

Et distriktsmedisinsk senter er en ny driftsmodell og en fellesarena for primær- og spesialisthelsetjenesten. Tjenestenivåene inngår avtale der ansvaret for drift og leie av lokaler er avklart.

Spesialisthelsetjenesten har det faglige og økonomiske ansvar for de rene spesialisttjenestene som ambulerende spesialister/poliklinikk, røntgen, eventuelt dagkirurgi og dagbehandling.

Kommunehelsetjenesten er på sin side ansvarlig for legevakt, eventuelt daglegevakt, LV-sentral, sykehjem, legekontor og kontor for hjemmetjenesten.

Kilde: 
"Fra stykkevis til helt - en sammenhengende helsetjeneste", NOU 2005: 3:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2005/nou-2005-03.html?epslanguage=NO%2cNO%2cNO&showdetailedtableofcontents=true