Jakten på oppturen

Fokusert jobbing, frustrasjoner og store oppturer. Dager og uker med koding og feilsøking blir etter hvert til datasystemer som skal møte morgendagens helseutfordringer. F.v. Daniel Nygård og Harald Øverli Eriksen. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.

Daniel Nygård og Harald Øverli Eriksen er to av totalt seks systemutviklere ved Nasjonalt senter for telemedisin, og de bygger ny programvare som skal brukes i ulike medisinske tjenester. Det er liten tvil om at de liker jobben sin, som kan være litt av en berg-og-dal bane av oppturer og nedturer.

Derfor er ikke dette et yrke for den som ikke tåler å plages litt. Fra tid til annen dukker det opp feil i koden som du holder på å utvikle, og noen ganger er det ikke lett å vite hva som er blitt feil. Et tegn for pluss kan fort ha blitt til minus - og dermed stopper det hele opp.

En liten besettelse

- Da jeg studerte på Universitetet i Tromsø hadde jeg en feil i en kode som jeg jobbet med, og jeg brukte flere uker på å finne den. Da blir utvikler-jobben fort til en besettelse som går ut over det meste annet. forteller Daniel.

Arbeidskompisen Harald forteller at det ikke er noe problem å sitte foran pc’en tolv timer i strekk, når man jakter på gjennombruddet. Men når de til slutt finner løsninga er oppturen desto større. Daniel forteller videre:

- Å utvikle nye systemer er en utrolig morsom prosess. Du tegner, designer og tegner på nytt til du får det til. Og så er det fascinerende å se at koden vokser og at de funksjonene du lager begynner å komme på plass.

Å se utviklerne i arbeid er å være vitne til en kreativ prosess på linje med andre designere. Det tegnes, viskes ut og tegnes på nytt på store ark som de har hengt opp på veggen, for å finne det de mener er den beste strukturen på det nye systemet. Så er det å sette seg ned foran pc'en og begynne med kodinga.

Flere runder med testing

- Det er like spennende hver gang vi skal i gang med å lage et nytt system, for da må vi først finne ut hva brukerne egentlig er ute etter. Derfor går vi flere runder med testing og videreutvikling av programvaren, samtidig som brukerne kommer med sine innspill. På den måten får vi testet at programmet virkelig fungerer optimalt for de som skal ta det i bruk til slutt, sier Harald.

Men han forteller også at det finnes utallige eksempler på prosjekter som har grunnstøtt fordi man ikke har tatt seg tid til denne kontakten. Den metoden som kalles ”Vannfalls-modellen”, går derimot ut på at man lager systemet i en smell og sender det ut på markedet, uten å gå flere runder med brukerne. En slags ”russisk rullett” innen systemutvikling, med andre ord, og det kan koste hundrevis av millioner i prosjektmidler, uten at resultatet blir brukbart…

- Den måten å jobbe på har blitt brukt mange ganger i denne bransjen, men den fungerer sjelden noe særlig, ler Harald.

Nå er gutta i full gang med å videreutvikle koden til det kan bli et viktig hjelpemiddel og en ekstra trygghet for hjerteopererte pasienter. Prosjektet Tele-Warf skal gjøre dem i stand til å ta blodprøver på egen hånd, for deretter å sende resultatet av disse inn til fastlegen for kontroll via en mobiltelefon.

Det kan bety forskjellen på liv og død, for hvert år dør mellom 40 og 50 nordmenn som følge av feil dosering av hjertemedisinen Warfarin.

- I løpet av året skal vi være klare med programvaren til dette systemet. Da skal vi få til å sende målerverdiene fra sensoren, til telefonen og deretter til en server. Den skal igjen sende dataene over til fastlegen som til slutt sender svar tilbake til pasienten. Når vi lykkes med det, da får vi den store oppturen vår, avslutter Daniel med et smil.

Mer informasjon om Tele-Warf

Les mer om prosjektet Tele-Warf på disse sidene eller ta kontakt direkte med Daniel Nygård på telefon 959 42 300 eller e-post daniel.nygard@telemed.no