Du er her: Telemed.no > Nyhetsarkiv > >
Kronikk: Samhandling for pasientene
Publisert i Harstad Tidende 06.01.12.
Skrevet av Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge, og Magne Nicolaisen, regiondirektør KS Nord-Norge.
Har du opplevd å bli sendt frem og tilbake mellom fastlegen og forskjellige avdelinger på sykehuset? Kjenner du noen som har blitt liggende lenge på sykehuset fordi kommunen ikke har et godt nok tilbud til dem? Har du opplevd å bli skrevet ut fra sykehuset uten god skriftlig informasjon om hva som skal skje videre?
Alt for mange vil dessverre svare ja på disse spørsmålene. Helsevesenet fungerer ikke helhetlig. Kommunikasjonssvikt og uklare ansvarsgrenser mellom fastlegene, pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og sykehusene er en vanlig årsak til at pasienter opplever at kvaliteten på helsetjenesten ikke er god nok.
Samhandlingsreformen er en forutsetning for utvikling og forbedring av helsevesenet gjennom styrket samarbeid mellom kommuner, fastleger og sykehus. Ofoten og Troms har spesielt gode forutsetninger for å lykkes med dette. Nylig har samarbeidsorganet mellom kommunene og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) samlet seg bak forslag til samarbeidsavtaler som kommunestyrene og UNN-styret inviteres til å vedta.
Så behovet på 70-tallet
Helsedirektør Torbjørn Mork sa allerede i 1973 at det ikke er faglige medisinske grunner som taler for en fortsatt oppsplitting av helsevesenet. Han hevdet at så nært samarbeid som mulig mellom forskjellige fagfolk, og hensynet til en mest mulig rasjonell utnyttelse av ressursene, talte for etablering av et helhetlig helsevesen.
Slik har det imidlertid ikke gått. Interessemotsetningene mellom store og små, fylker og kommuner, offentlige og private har vært for store. Vi har fått et tredelt helsevesen der staten eier sykehusene, mens kommunene har ansvaret for pleie- og omsorgstjenestene. Fastlegene, som er de viktigste koordinatorene i systemet, er i hovedsak private næringsdri vende. Når koordineringen mellom de tre systemene svikter, rammes pasientene.
Utgangspunktet for samhandlingsreformen er en erkjennelse av at det ikke er politisk flertall for det helhetlige helsevesen som Torbjørn Mork ønsket seg, men likevel behov for mer helhetlige tilbud. Stortinget har derfor vedtatt økonomiske insentivordninger som skal oppmuntre til bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, og lovfestet at partene må inngå juridisk forpliktene samarbeidsavtaler innen 31. januar 2012. Det arbeides samtidig med å få på plass en ny forskrift som skal tydeliggjøre fastlegenes ansvar.
Ambisjonen er at helsevesenet skal fungere helhetlig, selv om det fortsatt i hovedsak vil være organisert og ledet som før.
Alle må strekke seg
Hva mener vi egentlig med samhandling? Samhandling kan defineres som koordinering og gjennomføring av arbeidsprosesser der ingen enkelt person eller institusjon har hele ansvaret. Skal man lykkes med en slik arbeidsform, må alle være villige til å strekke seg litt lenger enn det formelle ansvar går. Vi må slutte å se på helsevesenet som et nivådelt hierarki der sykehusene representerer et «høyere» omsorgsnivå enn kommunene.
Helsevesenet må forstås som et nettverk der alle ansatte er like viktige for det samlede tilbudet, enten man jobber i kommunen eller på sykehuset.
Langt og godt samarbeid
UNN og de 31 kommunene i UNNs lokalsykehusområde har spesielt gode forutsetninger for å lykkes med samhandlingsreformen. Det ble inngått frivillige samarbeidsavtaler mellom UNN og kommunene allerede i 2008, og disse kan vi bygge videre på. Vi har tre års erfaring med å drive et overordnet samarbeidsorgan, slik at vi vet hva som fungerer godt, og hva som bør forbedres. Drift av distriktsmedisinske sentra (DMS), som er et sentralt virkemiddel i reformen, har vi også lang og god erfaring med, gjennom flere års utvikling av DMS Nord-Troms i Nordreisa, DMS Midt-Troms på Finnsnes og Troms militære sykehus på Setermoen.
Det er videre en fordel at vi har et desentralisert universitetssykehus, som lykkes gradvis bedre med å koordinere aktivitetene på tvers av sykehusene i Narvik, Harstad og Tromsø, og på tvers av de distriktspsykiatriske sentrene i området. I tillegg er vi gjennom Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling (NST) ledende i landet når det gjelder å ta i bruk telemedisinske løsninger. Det underbygger også samarbeidet og samhandlingen vår at universitetet og høyskolen i Tromsø har fusjonert slik at vi har ett helsevitenskapelig fakultet med helhetlig ansvar for samordning av forskning og utdanning.
Tjenestebaserte avtaler
Samarbeidsorganet mellom UNN og kommunene vedtok like før jul forslag til overordnet samarbeidsavtale, og tjenesteavtaler på fire delområder. Vi anbefaler nå at både UNN-styret og kommunestyrene vedtar disse. Noe av det viktigste i avtaleforslagene er at de inneholder tydeligere krav til når pasienter kan skrives ut fra sykehus og hva UNN må informere om ved utskriving.
Det er formulert tilsvarende krav til hva fastlegene og kommunen må informere om ved innleggelse i sykehus. Det er videre enighet om at partene skal evaluere hvordan avtalene fungerer, foreta eventuelle justeringer, og utarbeide syv nye tjenesteavtaler innen 1. juli.
Må være løsningsorientert
Mange er bekymret for at de økonomiske insentivordningene skal få utilsiktede virkninger. Vi kan ikke utelukke at det vil skje. Samarbeidsorganet mellom UNN og kommunene er imidlertid innstilt på å håndtere og løse eventuelle problemer. Vi håper derfor at både UNN-styret og kommunestyrene vedtar avtaleforslagene, og deretter deltar i et løsningsorientert samarbeid for videreutvikling av avtalene og gjennomføring av reformen til beste for pasientene.
Tips en venn
